Vanligvis har et menneske 150-400 milliarder blodplater pr. liter blod.
Ved immunologisk trombocytopeni (forkortet ITP) er antallet blodplater (trombocytter) redusert i forhold til det normale og ligger under 100 milliarder per liter blod. I dagligtale sier vi at platetallet er under 100.
Et lavt antall blodplater resulterer i forhøyet blødningsrisiko. Det kan være blod under huden og blåmerker.
Ved ITP, binder antistoffene seg til blodplatene som deretter blir fjernet fra blodet, hovedsakelig gjennom milten. Dette betyr at antallet av blodplater blir lavere enn normalt.
Ofte vil legemet være i stand til å øke produksjonen av blodplater for å kompensere for tapet, men denne funksjonen kan også være hemmet ved ITP.
Disse to faktorer, ødeleggelsen og den nedsatte produksjon av blodplater, betyr at det vil være tydelige tegn på mangel på blodplater / trombocytopeni.
En blodplate (trombocyt) er en kjerneløs blodcelle.
Antallet av blodplater ligger normalt innenfor området fra 150 til 400 (milliarder per liter blod).
En blodplate har en diameter på mellom 2 og 3 mikrometer. Blodplater er fragmenter av cytoplasma fra benmargens megakaryocyter. Levetiden deres er vanligvis 7-10 dager. For det meste brytes de ned i milten.
Når en blødning oppstår, kommer mange blodplater til blødningen. De klumper seg sammen og stopper hullet i åren.
På denne måten spiller blodplatene en viktig rolle i å stoppe en blødning.
Den medisinske behandlingen tar sikte på og øke blodplatetallet til et nivå som kan anses trygt og som gjør det mulig for ITP pasienten å leve et stort sett normalt liv. Det er i dag ingen kur for ITP og tilbakefall kan forekomme selv etter flere år uten symptomer.
Den første behandlingen er ofte prednisolon eller høydose deksametason.
Immunoglobulin blir gitt som en injeksjon i en blodåre. Dette fører til at platetallet stiger for de fleste mennesker, men bare for en kort tid. Behandlingen kan gjentas.
Rituximab blir gitt som en injeksjon i en blodåre eller ved injeksjon under huden. Vanligvis gis behandling i alt fire ganger med en ukes intervall.
Splenektomi (kirurgisk fjerning av milten). Det er den mest effektive metoden med langsiktig effekt på mer enn halvparten av pasientene.
Det er imidlertid ikke mulig å forutsi hvem som vil ha nytte av behandlingen. Blant annet utsetter derfor mange dette behandlingstilbudet til andre muligheter er prøvd ut.
Link:
